Synes du synd på deg selv og tenker at livet er veldig urettferdig noen ganger? Tenker du kanskje at ting er litt verre for deg, enn for alle andre?  Jeg også, så det er du ikke alene om, det gjør vi vel alle sammen.

Vi mennesker inntar ulike roller etter hvilken situasjon vi befinner oss i, eller hvem vi er sammen med. Kone, elsker, datter, flink pike, sterk og selvstendig og mange flere roller litt ettersom hva situasjonen krever av oss.

Offerrollen er en av disse rollene som flere av oss inntar uten å være klar over det. Noen kan bli for komfortable i denne rollen, og bli værende i lang tid. Selve ordet «offer» er negativt ladet. For meg har dette ordet og denne rollen vært så negativt ladet at det til tider har provosert meg. Typiske utsagn eller holdninger fra mennesker som har inntatt denne rollen er; «det er ikke min feil, det bare ble sånn» og «sånne ting skjer alltid med meg, og ingen andre».

Som gestaltterapeut har jeg lært at offerrollen kan være ganske nyttig, og at en typisk «under dog» har ganske mye makt. Jeg skal innrømme at jeg også har inntatt denne rollen til tider, når jeg har hatt behov for litt ekstra sympati og trøst. For saken er at denne rollen høster mye sympati, trøst og forståelse. Man mottar mer støtte og hjelp og kan lettere skyve fra seg Ansvar. Jeg så det ikke så godt før, men jeg ser det veldig tydelig nå, når jeg eller andre inntar offerrollen. Noen inntar denne rollen mer eller mindre permanent, bevist eller ubevist så fraskriver de seg ansvar. Dette er så godt og trygt for mange, at de blir værende i rollen. De tenker at det ikke er deres feil at de er overvektige eller deprimerte, livet er bare noe som skjer. Dette er en form for kreativ tilpasning, på et eller annet punkt i livet har det vært nødvendig for dette mennesket å være et offer for å høste trøst og forståelse, men så blir man værende i denne rollen fordi det blir konvertabelt og kjent.

Det var først da jeg forsto nytteverdien av å innta en offerrolle at jeg kunne erkjenne at dette også var noe jeg gjorde. Jeg fikk en motpol til den siden av meg som var så fremtredende. Den sterke mestrende jenta, løvetannbarnet. Jeg ser at når jeg kan tillate flere sider av meg å komme frem og få anerkjennelse, så får jeg en bedre forståelse for hvordan jeg fungerer. Når man tydeligere ser hva man gjør, og erkjenner dette, får man mer spillerom og flere valg muligheter. Det er nettopp dette jeg er opptatt av, at livet er en rekke med valg. Man velger retningen og man velger livet sitt, er man ikke fornøyd så er det på tide å ta noen nye valg.

Til dere rundt meg og dere der ute som tenker at «livet bare skjer med meg»; vil jeg si at heldigvis så er livet ditt ansvar. I ansvar ligger valg, i valg ligger muligheter, i muligheter ligger utvikling, i utvikling ligger forandring og vekst.

Return back to Livet Ditt

Return back to Home