Hva er det med denne årstiden som får ting til å virke så tungt og vanskelig noen ganger?

Høsten er en vakker årstid med sterke farger, frisk luft og dalende løv, men den bærer også med seg en mørk kontrast. Plutselig forsvant sommersola, glitrende sommerkvelder, svaberg og følelsen av at alt er mulig. Brått blir vi slått i hode med en kald spade av høstens realiteter, med våte bukseben og løv i håret går vi med slagstøvler i motbakke.

Sånn i utgangspunktet har jeg alltid tenkt at «tanken om høsten» handler om mulighet for forandring og noe nytt, en årstid med mye håp. Jeg sier «tanken om» fordi jeg kan like å idyllisere denne årstiden, men når den faktisk inntreffer er realiteten en ganske annen. Dette henger kanskje sammen med den gangen da jeg sto der, en sen sommerdag, med ny pakket ransel og splitter nytt pennal, og tenkte at dette skoleåret da skulle alt bli annerledes. Jeg skulle bli flinkere, smartere, mer populær og den søteste gutten skulle endelig oppdage at jeg eksisterte. Det ble aldri helt sånn.

Som voksen har jeg erfart at endring ikke er noe som kommer med enkelhet. Det er ofte en smertefull og lang prosess for å komme frem til noe nytt. Gi slipp på det kjente og trygge for så å slippe til nye tanker og vaner.

Høsten er en fin tid til å evaluere forhold, ta et oppgjør med det økonomiske og å se realitetene i hverdagen. Vi går inn i en endringsprosess og en evalueringsprosess for å kunne åpne for og slippe inn noe nytt. Dette er årstiden nye kurs starter opp, trening kommer på agendaen og man starter kanskje på nye studier. Vi mennesker har et stadig behov for endring og utvikling, smertefullt eller ikke. Høsten bringer med seg en klarerende kald realitet. Vi må kjenne på det som er vanskelig for å sette pris på alt det som er bra. Vi må kunne tørre å gi slipp på noe kjent, for å gi plass til noe nytt.

Så slipp høsten og realiteten inn, evaluer og rydd plass til noe nytt, stå i motvind og det tunge, så vil endringen komme, og noe nytt vokse frem. Eller kanskje en ny opplevelse av det som allerede er, en ny verdsettelse av det man har. Det ønsker jeg meg denne høsten, en økt verdsettelse av alt det fine som er rundt meg, som mannen min og empati/»>barna mine. Og jeg er villig til å stå i prosessen som er nå, for å komme ditt.

 

 

Return back to Livet Ditt

Return back to Home