Har du tenkt på noen gang, at et øyeblikk, er slik ordet beskriver; et blikk med øyet, et øyeblikk som fanger akkurat her og nå. Den absolutte nåtid.

Jeg ser at jeg bruker mye tid på å fjerne meg fra øyeblikket, og det er mange måter å gjøre det på. Vi gjør det alle sammen, små og store distraksjoner, ting vi gjør for ikke å være helt til stede, ikke helt kjenne etter. Jeg spiser smågodt eller sjokolade, og stenger ute all dårlig samvittighet, jeg ser på tv og drømmer meg inn i en annen verden, leser bøker, hører på musikk når jeg går, og tenker på alt annet, enn det som er rundt meg akkurat der og da. Det finnes mye vi mennesker gjør for å distansere seg litt fra tilstedeværelsen og ikke riktig kjenne etter; alkohol, røyk, narkotika, overspising, underspising, over trening, humor, og mange andre ting som kan brukes på den måten, holde avstand med seg selv og til dels andre.

Ok, så hva er poenget mitt, hva vil jeg frem til? Jeg ser at jeg distanserer meg mye fra øyeblikket, og jeg erfarer at mange som kommer til meg i terapi distanserer seg fra å være tilstede i nåtid. Hvorfor gjør vi dette? Hva er det i den absolutte nåtid, og tilstedeværelse i kroppen og omgivelsene, som er så skremmende at vi har behov for å fjerne oss litt fra den? Er det kanskje et kollektivt samfunns fenomen? Det skjer rundt oss, og med oss, vi blir sugd inn i det, vi forsvinner inn i sosiale medier, fortapt i andres liv; i Realty-tv og tv serier.

Jeg tror jeg er preget av samfunnet jeg lever i, uten tvil, men jeg vil ikke ta fra meg selv Ansvaret og da påfølgende valget. Jeg ser eksistensielt på livet og tenker at det meste er et valg på en eller annen måte. Jeg velger å fjerne meg fra øyeblikket, å ikke helt kjenne etter fordi det noen ganger er avslappende og kan oppleves som et pusterom.  Når omgivelsene, stress og press blir litt mye og ta inn. Da er jeg utrolig glad for at jeg evner å skape litt pusterom og distanse for meg selv, frem med smågodt og en god film. Det er lett å ta valget i den retningen, men litt mer utfordrende og velge tilstedeværelse i øyeblikket.
Jeg oppfordrer gjennom dialog og øvelser, med klientene mine, at de skal øke tilstedeværelse i eget liv. Jeg tenker det bidrar til økt kontroll over seg selv, og økt opplevelse av å leve i livet sitt, velge å være, velge å ha valg.

Men det er ikke en enkel sak, det skal jeg være den første til å innrømme. Det fine er at jeg i møte med mine klienter også kan bli klar over mine egene utfordringer. Jeg øver meg også akkurat som mange av mine klienter på å være tilstede i øyeblikket, ikke hele tiden men i økende grad. Fordi jeg kjenner at det er godt å kjenne seg tilstede i sitt eget liv, oppleve det der og da på godt og vondt. Det gir meg bedre kontroll og flere valg muligheter.

Return back to Livet Ditt

Return back to Home