Jeg er en kvinne, det er udiskutabelt. Jeg kan til tider oppleves som vanskelig det skal jeg være den første til å innrømme.Jeg er stolt av begge deler, både kvinne delen og det å være vanskelig. Vent litt, heng med meg videre, før du tenker at det gjør meg noe uspiselig og kanskje litt selvsentrert. Det har en større sammenheng.

Min erfaring er at betegnelsen vanskelig ofte kommer i sammenheng med at jeg på en eller annen måte har vært tydelig på mine behov, følelser og/ eller tanker.

Så hvorfor er det så viktig for meg å utrykke meg tydelig, og tørre å vise hele meg til omgivelsene mine?

Fordi jeg vil kreve min rett og min plass i denne verden, fordi jeg har en verdi.  Enkelt og greit; fordi det gjør meg lykkelig og fordi jeg får mer ut av livet på den måten. Jeg kjenner at jeg har mye å gi til de rundt meg, som mor, som kone som venninne, som søster, som terapeut, som menneske. Verden kan dra nytte av meg om jeg synes, ikke når jeg gjør meg liten og ubetydelig.

Det kjennes godt ut for meg å tillate meg selv være stolt av den jeg er, være hele meg i møte med verden. Jeg unner alle den opplevelsen, både kvinner og menn. Det å kunne være tydelig, direkte, synes og høres, være levende og påvirke, de rundt meg og i det offentlige rom. Men la meg bringe et kjent og omdiskutert begrep inn i dette, kall det gjerne feminisme, det er ikke alltid helt den samme friheten for kvinner som det er for menn når det gjelder dette.

Jeg erfarer at det noen ganger er mot-reaksjoner på det å være tydelig og direkte på behov, følelser og tanker, som kanskje henger sammen med en slags samfunns forventning av hvordan en kvinne helst bør være eller te seg. Det er ikke til å komme fra eller legge under ett teppe; er du tydelig og direkte som mann er det stort sett positivt, men for en kvinne er ikke dette alltid gjeldene. Det forventes i større eller mindre grad at kvinner er litt mer tilbakeholdene, ydmyke, forsiktige eller beskjedene. Kvinner kan ende opp med betegnelser som ”en håndfull”, ”vanskelig”, at man ikke har fått nok sex eller kanskje har mensen, når en har utrykket seg tydelig, eller satt en grense. Latterlig som det er, men det dukker stadig vekk opp som motargument når kvinner utaler seg i det offentlige, og jeg erfarer det selv noen ganger direkte utalt, andre ganger diskre antydet.

Som alle fornuftige intelligente mennesker vet og kjemper for så er likeverd mellom kjønn noe alle drar fordeler av. Samfunnet drar fordeler av at kvinner på lik linje med menn er en del av samfunnsdebatter, politikken og næringslivet. Og alle ser vel fordelen med å ha menn som en aktiv del av oppdragelsen av barn, og i økende grad jobber innenfor helse, omsorg, utdanning og i barnehager. En god balanse mellom det feminine og maskuline i et samfunn er noe jeg tenker er fremtidsrettet og riktig for oss som mennesker.

For meg starter frigjøringsprosessen med meg selv og i meg selv. Jeg vet at jeg må ta Ansvar for meg selv, og gi meg selv en verdi. Det er opp til meg om jeg vil la meg bli stoppet eller om jeg løfter meg selv opp og frem.

Jeg vil med stolthet bli betegnet som vanskelig hvis det er børen å bære for å utrykke meningene mine, dele tankene mine, være tydelig på mine behov og følelser, for å gi mer av meg selv til verden. Jeg kjenner at da vokser jeg som menneske, utvikler meg som person og gir meg økt opplevelse av å være levende.

Jeg vil gjerne bidra til at flere kvinner gir seg selv den samme friheten, jeg vet at vi til tider er vår egen verste fiende. Ofte holder kvinner andre kvinner nede, istedenfor å løfte hverandre opp og frem. Jeg vil derfor starte opp en terapi og samtale gruppe for damer, som belyser og jobber med denne tematikken.

Jeg legger opp til gruppeprosesser og terapi, gode samtaler, rom for deling men også kurs, hvordan kjenne egnene behov, og hvordan kommunisere bedre og tydeligere til de rundt deg.

 For påmelding eller mer informasjon se under aktuelt på nettsiden;  livetditt.no/aktuelt/

Return back to Livet Ditt

Return back to Home