Jeg er en helt alminnelig dame, full av mangler og kvaliteter, jeg er svak og sterk, flink og lat. Jeg ønsker ikke forandre på det, jeg forbeholder meg retten til å ikke være perfekt. Et helt vanlig menneske, det holder for meg.

Jeg har ikke behov for å tenke at jeg er et unikt mirakel som sprer lys og varme bare ved min tilstedeværelse, imens jeg danser rundt på regnbuer og rosa skyer. Høres veldig slitsomt ut, synes jeg.

Som barn tenkte jeg at når jeg ble voksen, da skulle jeg bli modig nok til å si, og gjøre, de tingene som synes å virke umulig som liten. Jeg var et beskjedent barn, med liten tro på meg selv og mine evner. Jeg tenkte at jeg var litt dummere, litt mindre betydningsfull, litt mindre verdt enn alle andre i et rom.

Jeg håpet at voksen verden mirakuløst fjernet slik usikkerhet. Jeg tok feil. Usikkerheten og opplevelsen av å være mindre enn alle andre, tok jeg med på ferden.

Jeg fortsatte å fortelle meg selv at jeg ikke var bra nok, om ikke hele tiden, så ofte nok til at jeg aldri helt følte meg verdifull eller betydningsfull. Hva andre sa til meg av positive tilbakemeldinger tok jeg ikke egentlig til meg, men sa noen noe negativt da hørte jeg godt etter.

Jeg syntes synd på meg selv, følte at verden kunne være urettferdig, det var meg mot alle. Jeg kritiserte meg selv og syntes synd på meg selv, to motstridene poler, med samme motiv, begge trakk meg ned.

Denne kombinasjonen gjorde at jeg kunne høre kritikk, der det ikke var kritikk. Jeg kunne reagere veldig sterkt i situasjoner der jeg opplevde meg ”angrepet” selv om jeg i realiteten ikke var angrepet i det hele tatt. Jeg hadde ikke et godt nyansert forhold til konflikter, kritikk eller utfordrende situasjoner i møte med andre. Jeg brukte mye energi på å forsvare meg selv, forklare, unnskylde og beskytte. Verden blir mindre trygg om man ikke skaper trygghet i seg selv, man opplever seg ubeskyttet ovenfor andre.

Slik kan man sitte fast i et mønster, der det egentlig er lite rom for utvikling og endring. All energien går med på å forsvare seg, forsøke å få andre til å like deg, eller forstå deg, fordi man ikke liker eller aksepterer seg selv.

Jobben jeg har gjort for å komme hit jeg er i dag, med en indre ro og trygghet, med tillit og tro på meg selv, handlet for meg om å øke empati, raushet og forståelse for meg selv. Jeg vet at jeg er bra nok.

Jeg er like modig som jeg er redd til tider, jeg kan være smart og uvitende, kreativ og kjedelig. Når jeg tillater og aksepterer motpolene i meg, så ser jeg også fordelene ved å kunne være både kjedelig og kreativ. De forskjellige sidene i meg dukker opp i relasjon og sammenheng med andre ting, utenfor meg, og at de er en del av meg som menneske. Jeg trenger ikke jobbe for å fremme min kreativitet og hindre eller skamme meg over mine kjedelige trekk. Når jeg ivaretar og blir kjent med det kjedelige, oppdager hvordan det også kan være fint og nødvendig for meg.

Når jeg blir kjent med de sidene i meg som jeg er «mindre glad i» så forsterker jeg også det positive. Jeg øker aksepten for meg selv, i meg selv, og lærer å spille på lag med meg selv.

Jeg vet at mitt ”ja” først betyr noe når jeg kan si ”nei”. Jeg vet at min evne til å være omsorgsfull og gi til andre blir styrket av min evne til å sette grenser, ta vare på, og sette meg først, til tider. Alle sidene i meg, henger sammen og bygger på hverandre. Skal jeg like meg selv, være raus ovenfor meg selv, så må jeg være raus ovenfor alt, ikke bare enkelte sider, ikke bare det som slår meg som positivt.

Min trygghet, opplevelse av verdi og mitt selvbilde økte i takt med denne forståelsen

Jeg tåler bedre å bli avist, få et nei, eller at noen sier i fra og setter grenser, når jeg vet at jeg evner det samme selv. Jeg kan lytte til og ta innover det som oppleves som kritikk, fordi jeg har en trygghet i meg selv på at jeg er bra nok som jeg er, kritikk svekker ikke meg som menneske. Kritikk handler også om personen den kommer fra, vedkommende sitt perspektiv og forståelse av hvordan ting skal være. Kjenner jeg meg selv, så kan jeg bedre evne å skille på hva som er andres og hva som er mitt. Noe som hjelper meg til å nøytralisere det som blir sagt, og ta til meg det som kan være nødvendig og konstruktivt.

Vil du lære mer om hvordan du kan få bedre selvbilde, og bli tryggere på deg selv? Jeg holder kurs om dette i Tønsberg, nytt kurs for damer, starter opp 13 April.

Return back to Livet Ditt

Return back to Home