April bringer med seg nye lyder, nye lukter og nye utsikter. livet vekkes opp igjen og energien kommer tilbake. Jeg hører dype nabostemmer som bygger nye prosjekter. Skarpe lyder av planker og metall som kastes i bakken, lyse stemmer som hopper på trampoliner, et nesten anmassende fuglekor i hagen, det er en ny årstid.

En årstid som kommer med sollys, forventinger og nytt håp. Når mars la seg flat, kom april springene med vårfornemmelser.

Vårsolen er avslørende, vi ser flekkene på vinduet og flekkene på sjelen. Vintermørket kunne dekke over sårbarheten, men nå kommer den så brutalt til syne. Små sprungene spirer som står i fare for vind og sultene fugler. De trenger omsorg og beskyttelse for å klare seg. Jeg kjenner jeg trenger varsomhet og mildhet men blir kald og hard.

Følelsen av å ikke passe inn eller følelsen av å ikke mestre livet er der, som den er for alle som forsøker å skape. I vintermørke kan jeg omfavne og dyrke det, alle fryser og gjemmer seg i sine egne lukkede rom. Om våren føler jeg meg avslørt, alle rom åpnes og lyset slippes inn.

Det finnes en polaritet, en dialektikk i livet mitt. Jeg kjenner på gnisningene mellom motsetningene i overgangen av årstider.

Jeg lengter tilbake til vintermørke der ingenting synes.

Jeg har lengtet til våren i et halvt år.

Jeg kjenner på livsgleden gjennom lyden av de returnerte fjærkledde flykningene. Det er lettelse og fortvilelse som polariseres i meg. Jeg kan bli redd for at det skal rive meg i stykker.

Jeg er ensom og klarer ikke opprettholde blide av den jeg ønsker å være, men jeg er bedre enn deg. Bedre enn alle de rundt meg som pusler avgårde med sine trivielle lille liv. Fornemmelsen av våren gir meg impulser, jeg smiler til verden og kjenner på en vennlighet iboende meg selv. Parallelt får jeg tanker om å hyle til mennesker på gaten, hyle at de er ubetydelige verdiløse parasitter som ved sin eksistens hindrer verden i å gå i positive retninger slik at det kunne bli et bedre sted for oss alle. Stort sett følger jeg ikke denne impulsen, jeg biter tennene sammen, setter musikk i ørene, og går forbi.

Om våren skapes nytt liv, om våren skapes et nytt meg. Alternativet er å forbli i det gamle. Alternativet makter jeg ikke holde ut.

Jeg er glad det finne måter å flykte, om så bare noen små øyeblikk. En kaffekopp på terrassen i vårsolen, mens man ser katten jakter på småfuglene, er en befriende fluktrute.

Return back to Livet Ditt

Return back to Home