Noen ganger er det tilsynelatende ørsmå valg man tar, som skaper enorme ringvirkninger. En liten endring i hvor man går, en beslutning om å møte noen for å ta en øl eller være med på en sosial begivenhet man egentlig ikke hadde så lyst til.

Et lite møte, et hei, et blikk som treffer. Noen måneder senere så er hele livet snudd på hode. Retningen man hadde forespeilet seg, fremtiden som var planlagt, alt er endret.

Totalt kaos, eller innenfor kaosteori nærmere bestemt; sommerfugleffekten.

Sommerfugleffekten som antyder at når en sommerfugl slår med vingene sine i Tokyo og lager ørsmå endringer i atmosfæren, så kan det over tid føre til dannelsen av en tornado i Texas.

Et lite blikk skapte ørsmå endringer i livsretning. Det inntraff en tornado. Ting kan aldri igjen bli som det en gang var.

Det er alle vel unt å oppleve en tornado i livet sitt, et eller annet som rister opp alt. Kaster alt man kjenner og tror, høyt opp luften, la det spinne rundt til det ikke lenger er noe system for så å falle ned på bakken igjen i en helt annen og ny formasjon. Det finnes mange eksempler på slike livs-tornadoer, å få empati/»>barn, gå fra partneren sin, forelske seg, bli sviktet av noen man stolte på, miste en venn, miste jobben sin. Slike hendelser skaper endring, langt inne til kjernen av hvem du er.

Jeg håper jeg som menneske vil forandre, utvikle og vokse hele livet. Det er da jeg kjenner at jeg lever. Jeg vil ikke være den samme i dag som for fem år siden, eller fem år frem i tid. Mitt største mareritt er stagnasjon, det likestiller jeg med vakuum, ikke bevegelse og heller ikke liv.

Jeg er uendelig takknemlig for kaos, og oppbrudd av det normale i livet mitt. Men jeg er glad for at det mellom tornadoene kan være ro og forutsigbarhet, om så bare som en illusjon, da ingen reel forutsigbarhet finnes. Det er et utrykk som sier at når vi legger planer så ler Gud. Det gir mening for meg, selv om Gude-begrepet ikke gjør det, innenfor rammene av organisert religion.

Man trenger tid til å samle seg litt til neste storm, hente krefter. Forandring koster, og skal man lære noe av livskriser så trenger man krefter og overskudd.

Jeg står fortsatt i et form for kaos, rubbel og bit har enda ikke helt landet. Men denne gangen, med denne tornadoen, lærte jeg å finne ro inne i meg selv, når kaos råder rundt meg. Det er jeg takknemlig for. Det er mange måter å hente inn overskudd. Jeg har nå erfart at man kan stoppe opp, puste og ta en dag om gangen.

Tilstedeværelse i øyeblikket og i dagen er fravær av bekymring for Fortid og fremtid. Det skaper ro inne i meg, selv når livet skaper kaos på utsiden.

 

 

 

 

Return back to Ukategorisert

Return back to Home