Typisk meg og typisk deg.

For noen dager siden kom jeg tilfeldigvis over en liste med mange, lange, punkter, beskrivende for voksne som hadde vokst opp med alkoholiserte foreldre og rusmisbrukere. Listen beskrev hvordan en slik person vil ha personlighets trekk og sider ved seg som direkte følge av en slik oppvekst.

De omhandlet ting som; voksne barn av alkoholikere gjetter seg frem til hva som er normalt, har problemer med å fullføre prosjekter, er strenge med seg selv, tar seg selv veldig alvorlig, har en overutviklet Ansvarsfølelse, og så videre.

Jeg kjente meg litt igjen, i nesten alle punktene på listen. En overveldende bølge av håpløshet skyllende over meg. Jeg følte meg tom innvendig. Alle disse punktene, alle disse karakteristikkene, de var i meg fordi jeg var ”skadet”? Det var ikke sider i meg som menneske, ikke min personlighet, men skadevirkninger av en vanskelig oppvekst? Hva skulle jeg egentlig bruke denne fordømte lista til, hvordan kunne den egentlig hjelpe meg?

Så litt etterhvert kom sinne, sånn omtrent når jeg våknet opp i dag; ”nei vet du hva, faen heller”. Jeg fikk et behov for å realitets orientere meg selv litt, ta noe av makten tilbake som jeg opplevde denne listen hadde tatt fra meg.

En slik liste kan jeg kjenne meg igjen i, fordi jeg er menneske. Som i et dårlig ukeblad horoskop, det er skrevet generelt nok til at alle kan kjenne igjen noe. Det er vanlige menneskelige trekk som vi alle har i oss, som vi i perioder kan kjenne i større eller mindre grad.

Hva slags hjelp finnes egentlig i slik kategorisering? Behandlere setter pasienten sin i en beskrivende boks, en generalisert oppfattelse av adferden, men hjelper det egentlig? Er det tryggere og mer forutsigbart, bidrar forklaringene til en endring? Blir det lettere for behandleren å forstå pasienten, blir det lettere og tryggere for behandler å forholde seg til pasienten?

Blir det lettere for meg å forstå meg selv når jeg leser en slik liste? Hjelper det meg?

For meg kjennes det begrensende ut, for meg kjennes det ut som om da må jeg gi meg hen til at jeg er et offer for omstendigheter og må lide ringvirkningene av dette livet ut. Jeg har ikke tenkt å la meg begrense, jeg har ikke tenkt å gi meg hen.

Når jeg var 20 år så tenker jeg at denne listen beskrev meg helt og holdent, så jeg sier ikke at den ikke stemmer. Men jeg er veldig glad for at jeg ikke leste en slik liste når jeg var 20 år.

Det som har hjulpet meg slik at jeg kan bevege meg bort fra en slik begrensende beskrivelse, er at jeg har gått til terapeuter som aldri har kategorisert meg, som ikke har satt meg i en boks, som ikke har kommet med uttalelser som ”ja det er typisk for noen som har vokst opp slik”.

Jeg har blitt møtt av modige relasjons fokuserte terapeuter som har våget å gå meg i møte som menneske. Som har kjent hva som har dukket opp i dem i møte meg, hvor jeg har delt hva som har dukket opp i meg i møte med dem. De har ikke forsøkt å forstå meg, tolke eller bedømme meg. De har forsøkt å møte meg som menneske, med empati, med tilstedeværelse, ved å bekrefte meg. Det har gitt meg møter og opplevelser av at jeg var meg, uavhengig av alt det andre. At jeg hadde en betydning, at jeg var unik, at jeg hadde en verdi, slik at jeg kunne vokse og utvikle meg som menneske.

Jeg ble oppmerksom på mine behov og hvem jeg var, fordi terapeuten ikke reduserte meg til en generalisert beskrivelse av en person som hadde vokst opp med alkoholiker foreldre. Jeg var meg, ikke på tross av, eller på grunn av. Sidene i meg var mine, jeg kan kjenne på styrken i å ha eierskap til de gode og de mindre gode sidene i meg.

Jeg tenker at kategorisering av mennesker, det å sette folk i bås når de oppsøker behandling ikke nødvendigvis gjør folk bedre. For mange klienter tror jeg slike beskrivelser blir en slags sutteklut, noe å lene seg på, noe som kan gjøre at de gir opp å forsøke å få det annerledes. For behandlere så synes jeg det er en for enkel løsning, noen ganger feighet, noen ganger uvitenhet. Det er ofte mer utfordrerne for en terapeut å gå inn i et ekte møte med klienten, og se mennesket, stå og kjenne på relasjonen som vokser frem. Kjenne på egne begrensninger og dele hva som oppstår for å fremme vekst, utvikling og trygghet.

Det jeg kan si med sikkerhet er at jeg lever i dag med god selvtillit, med god evne til å knytte nære relasjoner, en god evne til å gi og ta imot kjærlighet, med en god realitets orientering og med full evne og kraft til å fullføre prosjekter. Det er fordi jeg gikk til gestaltterapeuter som var villig til å møte meg i relasjonen som menneske, og dermed gi meg en verdi opplevelse som menneske.

Når jeg i dag, som gestaltterapeut selv, jobber mye med klienter som har vokst opp med en vanskelig oppvekst, så er det akkurat det jeg ønsker å gi.

Det handler ikke bare om å forstå hvorfor og hvordan, hvis hvorfor og hvordan ikke gjør at klienten får det bedre med seg selv. Mitt oppdrag som terapeut er å gi mennesker en bedre livskvalitet. Ikke å forstå de bedre eller sette de i en bås.

Return back to Livet Ditt

Return back to Home

Roulette Classic

Roulette Classic

Игровой клуб «Вулкан.» Играть бесплатно в игровые автоматы. 888 poker использует огромное количество методов, с помощью которых игроки могут сделать депозит и забрать свои выигрыши.

Return back to Ukategorisert

Return back to Home

В России Ужесточат Наказание Для Артистов За Рекламу Онлайн

В России Ужесточат Наказание Для Артистов За Рекламу Онлайн

Составленный нами рейтинг интернет-казино создавался на основе мнений и выводов, сделанных геймерами по всему миру.

Return back to Ukategorisert

Return back to Home

Интернет Казино Россия В Мытищах

Интернет Казино Россия В Мытищах

Всем привет, сегодня хочу поделиться сайтом про игровые онлайн автоматы Вулкан – – здесь вкратце изложены рекомендации по выбору онлайн зала аппаратов этого клуба и выбору типа игры (платно или бесплатно) в игровые автоматы.

Return back to Ukategorisert

Return back to Home

Kunsten å være en «vanskelig kvinne»

Jeg er en kvinne, det er udiskutabelt. Jeg kan til tider oppleves som vanskelig det skal jeg være den første til å innrømme.Jeg er stolt av begge deler, både kvinne delen og det å være vanskelig. Vent litt, heng med meg videre, før du tenker at det gjør meg noe uspiselig og kanskje litt selvsentrert. Det har en større sammenheng.

Min erfaring er at betegnelsen vanskelig ofte kommer i sammenheng med at jeg på en eller annen måte har vært tydelig på mine behov, følelser og/ eller tanker.

Så hvorfor er det så viktig for meg å utrykke meg tydelig, og tørre å vise hele meg til omgivelsene mine?

Fordi jeg vil kreve min rett og min plass i denne verden, fordi jeg har en verdi.  Enkelt og greit; fordi det gjør meg lykkelig og fordi jeg får mer ut av livet på den måten. Jeg kjenner at jeg har mye å gi til de rundt meg, som mor, som kone som venninne, som søster, som terapeut, som menneske. Verden kan dra nytte av meg om jeg synes, ikke når jeg gjør meg liten og ubetydelig.

Det kjennes godt ut for meg å tillate meg selv være stolt av den jeg er, være hele meg i møte med verden. Jeg unner alle den opplevelsen, både kvinner og menn. Det å kunne være tydelig, direkte, synes og høres, være levende og påvirke, de rundt meg og i det offentlige rom. Men la meg bringe et kjent og omdiskutert begrep inn i dette, kall det gjerne feminisme, det er ikke alltid helt den samme friheten for kvinner som det er for menn når det gjelder dette.

Jeg erfarer at det noen ganger er mot-reaksjoner på det å være tydelig og direkte på behov, følelser og tanker, som kanskje henger sammen med en slags samfunns forventning av hvordan en kvinne helst bør være eller te seg. Det er ikke til å komme fra eller legge under ett teppe; er du tydelig og direkte som mann er det stort sett positivt, men for en kvinne er ikke dette alltid gjeldene. Det forventes i større eller mindre grad at kvinner er litt mer tilbakeholdene, ydmyke, forsiktige eller beskjedene. Kvinner kan ende opp med betegnelser som ”en håndfull”, ”vanskelig”, at man ikke har fått nok sex eller kanskje har mensen, når en har utrykket seg tydelig, eller satt en grense. Latterlig som det er, men det dukker stadig vekk opp som motargument når kvinner utaler seg i det offentlige, og jeg erfarer det selv noen ganger direkte utalt, andre ganger diskre antydet.

Som alle fornuftige intelligente mennesker vet og kjemper for så er likeverd mellom kjønn noe alle drar fordeler av. Samfunnet drar fordeler av at kvinner på lik linje med menn er en del av samfunnsdebatter, politikken og næringslivet. Og alle ser vel fordelen med å ha menn som en aktiv del av oppdragelsen av barn, og i økende grad jobber innenfor helse, omsorg, utdanning og i barnehager. En god balanse mellom det feminine og maskuline i et samfunn er noe jeg tenker er fremtidsrettet og riktig for oss som mennesker.

For meg starter frigjøringsprosessen med meg selv og i meg selv. Jeg vet at jeg må ta Ansvar for meg selv, og gi meg selv en verdi. Det er opp til meg om jeg vil la meg bli stoppet eller om jeg løfter meg selv opp og frem.

Jeg vil med stolthet bli betegnet som vanskelig hvis det er børen å bære for å utrykke meningene mine, dele tankene mine, være tydelig på mine behov og følelser, for å gi mer av meg selv til verden. Jeg kjenner at da vokser jeg som menneske, utvikler meg som person og gir meg økt opplevelse av å være levende.

Jeg vil gjerne bidra til at flere kvinner gir seg selv den samme friheten, jeg vet at vi til tider er vår egen verste fiende. Ofte holder kvinner andre kvinner nede, istedenfor å løfte hverandre opp og frem. Jeg vil derfor starte opp en terapi og samtale gruppe for damer, som belyser og jobber med denne tematikken.

Jeg legger opp til gruppeprosesser og terapi, gode samtaler, rom for deling men også kurs, hvordan kjenne egnene behov, og hvordan kommunisere bedre og tydeligere til de rundt deg.

 For påmelding eller mer informasjon se under aktuelt på nettsiden;  livetditt.no/aktuelt/

Return back to Livet Ditt

Return back to Home

Hello world!

Welcome to WordPress. This is your first post. Edit or delete it, then start writing!

Return back to Ukategorisert

Return back to Home

Клуб Вулкан 777

Клуб Вулкан 777

Игровые автоматы Вулкан популярны по всему миру не без причины. Азартные игры бесплатно, фото рулетка казино.

Return back to Ukategorisert

Return back to Home

Bruddstykker og helheter

Jeg er en helhet som er større en summen av de små delene. Jeg er en helhet som skapes av alle de små delene, de gode og de dårlige, og tilsammen utgjør de en unik kombinasjon som blir meg.

De dårlige sidene balanserer ut og henger sammen med de gode, jeg er hissig men også lidenskapelig, jeg er sær og til tider vanskelig å være sammen med, men den samme kvaliteten gjør meg også interessant og talentfull. Jeg trenger alle sidene av meg, og du trenger alle sidene av deg. Det er det som utgjør meg og det er det som utgjør deg.

Min mann har lært meg noe fantastisk, noe som har tatt lang tid og mye mot kamp fra min side å virkelig forstå, han har lært meg å elske hele meg, alt ved meg. Være stolt av den jeg er på gode og på dårlige dager. Han har vist meg at alt ved meg har en verdi og har aldri kritisert noe ved meg, han elsker vær lille bit og rubbel, alle delene og sidene, fordi de utgjør en større helhet, som er meg.

Jeg er til tider selvkritisk og synes både det ene og det andre kunne vært bedre eller annerledes. Når jeg har vanskelige perioder eller ting er trassig, så kritiserer jeg meg selv enda mer. Bryter meg selv ned, blir sinna, lei meg og sliten.

I en lang periode nå så har ting vært vanskelig for oss, på grunn av forskjellige uforutsette situasjoner så har vi som familie hatt det tøft. Vi krangler mer, vi tar ut frustrasjonen på hverandre, istedenfor å støtte hverandre.

Jeg kritiserer meg selv, og jeg kritiserer min mann. Han blir oppgitt, sliten og lei, og deler ikke hvordan han har det, med meg. Men han kritiserer meg ikke.

Syklende hjem fra kontoret for noen dager siden så gikk det opp for meg; situasjonen som er vanskelig ikke har endret seg, allikevel så er forholdet mellom meg og mannen min er sterkere og bedre enn på lenge. Hvorfor har vi det så godt sammen når ingenting egentlig har blitt bedre?

For noen uker siden var jeg på en seminar med Frank Steammler, en jeg anser som en av de beste gestaltterapeutene i Europa. Vi gjorde et stykke arbeide sammen, han som terapeut og meg som klient. Han ønsket å vise en terapeutisk teknikk for en forsamling terapeuter. I dette arbeidet så kjente jeg på kroppen, hvordan jeg kritiserer meg selv og holder meg selv nede til tider. Det var ikke en intellektuell åpenbaring det var noe jeg kunne kjenne på langt nede i magen, det satt i kroppen.

I tanke prosessen som fulgte etter dette arbeidet ble det så klart for meg at min mann aldri kritiserer meg. Jeg tenkte over noe Steammler sa om ”self-compassion” som handler om å vende seg til seg selv med en hjelpende hånd når en sliter, fremfor å slå seg selv i hode. Jeg tenkte på det jeg selv er opptatt av som terapeut, om å ta vare på seg selv slik at man kan ta vare på andre. Om å vokse frem, blomstre og bli sin egen beste versjon, og at dette er mulig når man ivaretar og beskytter egnene behov, ikke når en kritiserer seg selv.

Når man anerkjenner og aksepterer, ja til og med elsker hele seg, da fylles man med raushet og empati for andre. Jeg vet det så godt, jeg tror på det så inderlig.

Etter møte med Frank Steammler så har jeg uten bevist å tenke på det, men helt automatisk, sluttet å kritisere meg selv så mye. Det skjedde en kroppslig reaksjon, en bevisstgjøring langt nede i magen som endret noe i meg. Det er dette som er så utrolig og fantastisk med gestaltterapi.

Nå så jeg godheten fra min mann så tydelig. Jeg kunne ta den imot på en helt annen måte. Jeg kjente på kjærlighet og raushet for meg selv og for han.

Så dette er til deg min elskede mann, takk for ti lærerike, utviklende, støttende, utfordrende og eventyrlige år som din kone.

Jeg er et bedre menneske fordi du elsker meg.

Return back to Parforhold, Ukategorisert

Return back to Home

Possessing Enjoyable With Ideal Online Casino Games

Possessing Enjoyable With Ideal Online Casino Games

A single game that you are going to discover that there is absolutely no shortage or assortment of when playing on-line casinos is poker.

Return back to Ukategorisert

Return back to Home

Sårbarhet

Jeg vil skrive om et tema som er viktig for meg. Jeg kjenner det er vanskelig å finne frem de rette ordene. Jeg vil si noe om sårbarhet, det sitter langt inne, godt beskyttet og godt gjemt. Skal jeg skrive noe ektefølt om dette temaet så må jeg vise min egen sårbarhet, og det koster litt, det skal det gjøre.

Jeg deler med klientene mine at sårbarhet er det samme som mot, en styrke som bygger opp under nærhet og tilstedeværelse i deg selv og i relasjoner. Jeg har erfart dette selv som menneske og ser at det skaper trygge og gode terapeutiske relasjoner. Det er viktig for meg å belyse dette temaet, så i dag skal jeg være modig, jeg skal dele med deg hva jeg tenker, jeg skal være sårbar. Jeg kjenner at jeg smiler, jeg vet med erfaring at det er nettopp det å gjøre meg sårbar, vise meg frem med løftet hode og rak rygg, som gjør at jeg kjenner meg sterk. Ironisk som dette er, for meg, for akkurat det tok det meg lang tid å forstå. Jeg har gjennom hele livet mitt fått tilbakemelding på at jeg er en modig person, og ikke alltid helt forstått hva dette egentlig handler om. Men når jeg ser det i sammenheng med at jeg har delt med de rundt meg hvordan jeg har det, vist følelser, delt noe om hva jeg har behov for eller trenger, så gir det mening for meg. Jeg gjenkjenner det som mot når andre gjør det samme ovenfor meg.

I terapi rommet så ser jeg at det er sårbarhet som bygger opp trygghet i relasjonen og gir grobunn for å utforske sammen, min sårbarhet i møte med din sårbarhet. Min evne til å vise eller formidle «ja, jeg også» når sårbarhet og skam kommer frem. «Ja, jeg er også sårbar. Ja, jeg føler også skam.»

Mennesker er ingen glansbilder og ingen er perfekte, vi er hele og fulle mennesker. Jeg har gode og onde sider, jeg har tatt gode og dårlige valg. Det gir meg dybde, erfaring og en følelse av vitalitet. Det gjør meg levende, og når du viser deg frem for meg på samme måte så blir du levende for meg. Jeg kan puste rolig og kjenne meg trygg og integrert i meg selv, vi er mennesker sammen. Skam vokser seg stor når den blir holdt skjult, når den deles og vises, forsvinner den. Vi er alle utdelt med litt skam, det gir oss evne til empati, så det må vi bare leve med. Men når vi viser og deler den med andre, så gir det mulighet for nærhet og fullkontakt. I slike møter så får vi en opplevelse av å være verdifull og vi blir bekreftet. bekreftelse og en følelse av verdi, bli sett, er noe vi alle søker, det er vi felles om.

Sårbarhet gir meg kilden til mitt mot og min styrke og er helt essensielt for å kjenne at jeg lever fullhjertet. Det er gjennom en slik bevissthet jeg kan komme i kontakt med hva jeg har behov for og hva jeg trenger for å ha det godt. Jeg tar gode avgjørelser og kjenner meg tilstede i mitt eget liv og i relasjoner til andre når jeg bruker hele spekteret av meg, tanker, følelser, behov, impulser og lyster, når jeg tar både hode og kropp på alvor og likestiller dem. Det paradoksale er at når jeg prøver å stenge av hva jeg kjenner og føler for å skule min sårbarhet, så gjør jeg meg selv svakere. Når jeg bare forholder meg til mine intellektuelle tanker og stenger ute magefølelse, behov og emosjoner så bruker jeg bare halvparten av meg selv. Jeg ser at mange av de som kommer til meg for terapi gjør det på denne måten, trolig grunnet en myte om at sårbarhet har noe med svakhet å gjøre. Jeg prøver å bekjempe denne myten, i terapi rommet og hver dag som menneske, ved å tørre å vise meg som den jeg er, bygger jeg opp min egen opplevelse av verdi og kan kjenne meg sterk og levende.

Vitalitet er det motsatte av depresjon, depresjon har blitt en folkesykdom. 

Til slutt et dikt fra meg, det er det mest sårbare jeg kan gi deg her.

Sårbarhet

Oppgitt og tom, sliten og ensom beveger jeg meg rundt i alle andre sin verden.

Jeg lister meg stille, eller forter meg frem, jeg følger tempoet ditt. Jeg smiler når du smiler, forstår og nikker når du prater, da blir jeg usynelig.

Trollet som bor i meg liker at jeg kan bli borte, trollet tror det beskytter meg.

Det innvendig, det sårbare, det får du ikke, det må beskyttes. Blir det ødelagt så er det ingenting igjen. Noen har vært der før, og ødelagt, uaktsomt trakassert og rasert. Så nå må jeg være forsiktig. Ensomheten vokser i takt med beskyttelsen, innrammet av et gjerde, du ser ikke inn, jeg ser ikke ut.

Med gjenkjennende kraft av din sårbarhet og skam blir jeg løftet opp og frem. Når min skam synes sammen med din, da faller gjerde ned.

 

 

 

Return back to Livet Ditt

Return back to Home