Flukt plan

Har du noen gang hatt lyst til bare å flykte, rømme fra alt og alle, til et sted langt borte?

Jeg skal innrømme at noen ganger, på litt tunge grå dager, så liker jeg å leke med tanken. Flykte avgårde fra Ansvar, bekymringer, stress og mas. Noen ganger drømmer jeg om Australia. Der var jeg som ung backpacker, på reise rundt i verden, uten mål og mening. Det var en tid der jeg hadde verken ansvar eller bekymringer. Jeg hadde en stor sekk på ryggen, en buss billett til neste by og et ansikt fylt med sol fregner. Det var en fase i livet mitt som jeg er evig takknemlig for, men som nå er over. Nye faser kommer med nytt innhold og nye erfaringer, slik skal det være. Men tanken på den tiden dukker opp  noen ganger, og jeg kan kjenne et savn etter noe.

Hva fikk jeg ut av livet den gangen, som jeg noen ganger savner eller mangler nå?

Jeg hadde den gang en frihetsfølelse og en mulighet til å leve i øyeblikket, uten å tenke på morgendagen eller gårsdagen. Det er en liten påminnelse på hvordan jeg kan begrense meg selv og min egen frihet i hverdagen, og hvordan jeg glemmer å fokusere på øyeblikket.

Neste naturlige spørsmål blir da; hvordan skal jeg begrense meg selv mindre, og hvordan begrenser jeg meg?

Jeg kjenner jeg begrenser meg selv ved enkelte negative tanker som kan komme nå og da. Det kan være små ting som ”uff, sa jeg det” eller større ting som; ” jeg har ikke noe spennende eller nytt å komme med”  Små eller store tanker som virker begrensende fordi de bærer en indirekte beskjed om at jeg på en eller annen måte ikke strekker til, ikke er bra nok.

Jeg begrenser meg selv også noen ganger ved å skape unødvendige regler som ofte er litt sånn «nei men det kan jeg vel ikke gjøre, hva ville de tenke om meg da». Eller «jeg kan vel ikke kalle meg for en ekspert kan jeg vel, eller en kunstner, eller si at jeg ønsker å følge drømmen min, er ikke det litt selv sentrert da»?

Jeg begrenser meg selv når jeg ikke følger og verdsetter behovene mine, små eller store. Når jeg ikke spiser når jeg er sulten, ikke setter meg ned når jeg er sliten, ikke sover når jeg er trøtt, ikke har alene tid når jeg trenger ro. Da sender jeg indirekte beskjeder til meg selv om at jeg ikke er verdifull, at behovene mine ikke er viktige nok til å tas på alvor. Dette begrenser meg, mitt potensiale og min livsglede.

På grå dager når jeg er sliten så lar jeg noen ganger de negative tankene smyge seg inn. Når jeg i tillegg ikke stopper opp og setter pris på hva jeg har, tar innover øyeblikket, eller lytter til behovene mine så mister jeg følelsen av å være tilstede i eget liv. Da kommer flukt planene like etter, jeg får lyst til å rømme til et sted der jeg kan kjenne at jeg lever igjen, et sted der jeg kan kjenne meg fri.

Nå vet jeg at drømmen om å flykte ikke handler om flykte, men er en på minnelse om at jeg må ta behovene mine på alvor, sette av tid til å kjenne på øyeblikket og hva jeg trenger. Kanskje trenger jeg en ferie, et varmt bad, litt tid med noen gode venninner eller ro til å minne meg selv på at de eneste begrensningene jeg har i livet er de jeg lager selv. I den forstand så kan jo alt eller ingenting være mulig, alt etter som hva jeg forteller meg selv.

”Whether you think you can do something or whether you think you cant,  either way you are right” Henry Ford

Kjenner du igjen noen måter du begrenser deg og ditt liv på? Jeg tenker at det er så uendelig viktig å ta oss selv på alvor, kjenne etter behov og lære oss til å følge dem. Gi oss selv verdi, slik at vi kan leve ut vårt potensiale.

Ønsker du råd og tips til dette så meld deg på nyhetsbrevet.

 

Return back to Livet Ditt

Return back to Home

A broken heart on a deserted island

My heart is bleeding.

Not large amounts.

Not enough for anyone to save me.

Just little by little, drop by drop.

Day by day.

Return back to Dikt, English

Return back to Home

Fra offer til løve i eget liv

Snu en vanskelig historie eller hendelse om til din største styrke og ressurs.

 

Jeg er en person med en sterk historie og en til tider vanskelig oppvekst. Jeg vokste opp med alkoholproblemer rundt meg, en sykdom som skaper mye lidelse.

Til tider inneholdt min empati/»>barndom mer vonde enn gode ting. Jeg var mye bekymret, redd og følte meg alene. Jeg brukte en stor del av 20 årene til å slite med etter effektene av en slik oppvekt. Jeg slet med dårlig selvbilde, vonde tanker og et sinne som var rettet innover mot meg selv. Når barn opplever ting som er vondt å takle eller forstå, så er det ofte at denne uroen og smerten blir sittende igjen i lang tid.

Det største vendepunktet i mitt liv var mitt møte med gestaltterapi. Jeg ønsket å starte opp på Norsk Gestalt Institutt for å bli gestaltterapeut, etter psykologistudier i England. Jeg har alltid hatt et ønske om å hjelpe andre mennesker gjennom samtaleterapi. I dette studiet var det pålagt å gå mange timer i egenterapi, både enkeltvis og i gruppe.

Jeg hadde tidligere gått til en psykiater og en psykolog uten at det hadde nevneverdig effekt for meg. Men hos gestaltterapeutene jeg møtte gjennom studie fikk jeg for første gang erfare og oppleve meg selv på en ny måte. Jeg opplevede meg bekreftet og verdifull som menneske. Dette bygde meg opp og gjorde meg sterkere, slik at jeg kunne tillate meg selv å bli sint på de rette personene, ta meg selv på alvor, lære å respektere og være glad i meg selv.

Jeg gikk gradvis fra å være et offer for vonde omstendigheter, en som til tider syntes veldig synd på seg selv, en person som definerte seg selv ut ifra egen historie på en negativ måte. Til den personen jeg er i dag.

Jeg er ikke perfekt eller verdensmester i så mange ting, men jeg er en person med selvrespekt og en som ikke definerer seg selv som et offer. Tvert om, jeg er en «fighter» en som gjør feil og faller ned, men som alltid reiser seg for å gå videre. Jeg gir aldri opp og tenker at alt er mulig, jeg har tro på livet og mulighetene der ute som er endeløs. Jeg har tilitt og tro på det gode i mennesker.

Min største inspirasjon og drivkraft gjennom mitt arbeid som gestaltterapeut er å hjelpe andre til gå fra offer til løve i sitt eget liv. Jeg bruker denne metaforen fordi jeg tenker at et offer er en person som ikke har noe valg, man flyter med i livet og i omstendighetene. En løve har derimot  i mye større grad; oversikt, makt og valgmuligheter over eget liv.

Det handler for meg om å snu en vond historie eller hendelse om til din største styrke.

Noen av de menneskene jeg ser mest opp til og beundrer har gjort nettopp det, snudd en tung historie rundt til styrke og noe man beundrer. Et av mine idoler i den forstand er Oprah Winfrey, jeg tenker hun er et utmerket eksempel på akkurat dette.

Jeg har gjennom personlig erfaring og utdannelse blitt veldig god på å hjelpe mennesker med å finne deres styrker og resurser, og snu noe som har vært vanskelig rundt til en nyttig lærdom. Min til tider vanskelige historie er nå en av mine resurser.

 

Liker du dette og andre blogg innlegg så kan du skrive deg opp på newsletter øverst på siden, jeg vil da sende deg blogg innlegg når det kommer ut nye, og du får gratis tips til hvordan du kan hente frem dine ressurser.

Return back to Livet Ditt

Return back to Home

F*ck Janteloven

Det bruser i årene og jeg er fylt til randen av energi som jeg ikke hadde for bare noen dager tilbake. Jeg har nylig vært en del av et stort gründer-event der det står en liten fantastisk dame på en stor scene og roper for full hals ”fuck janteloven” og en responderende sal roper ”hell Yeah” tilbake. Et helt fantastisk arrangement fylt til randen av fantastiske og flotte gründere. Positive mennesker som vil noe og som heier hverandre opp og frem.

I begynnelsen så tenkte jeg at dette var litt kunstig og rart, litt sånn ”amerikansk” men så kjente jeg at jeg ble fylt med glede, energi og rausheten i meg vokste. Med påfyll av glede og energi, så kjente jeg også glede og energi for de jeg var sammen med, jeg ville heie på dem, jeg ønsket dem lykke og suksess. Mennesker jeg egentlig ikke kjente, ikke hadde møtt før. Jeg er jo psykoterapeut, så sammenhengen slo meg og kunne ikke stå ”ureflektert”.

 

Vi nordmenn bærer i større eller mindre grad denne litt uheldige kulturarven i oss, vi kjenner den igjen under navnet ”janteloven” ofte litt skjult under ord som ”ydmykhet” og man blir raskt korrigert fra et eller annet hold om man uttrykker positive ytringer om seg selv.  Jeg ser det daglig på sosiale nettverk og i kommentarfelt på blogger og avisinnlegg.

Det er gamle holdninger, men de er i oss, i større eller mindre grad. Jeg kan kjenne de igjen i meg, hvordan det ikke er helt ok å slippe seg helt løs, holde litt tilbake, være litt forsiktig, være ydmyk, ”skal ikke tro du er noe”.

Lite raushet overfor seg selv fører til lite raushet for andre.

Jeg kjente det så tydelig og så sterkt i denne forsamlingen, når gleden og positiviteten vokste i meg, så vokste rausheten for de andre jeg var sammen med.

 

Jeg kjenner igjen hvordan jeg jobber med mine klienter rundt samme tematikken. Jobber med å tydeliggjøre behov, impulser, lyster om å sette seg selv først og ta vare på seg selv. Jeg tenker og erfarer at da vokser overskuddet, energien og rausheten for andre, da har man mer å gi.

Senest i går sa jeg til en klient at ”jeg setter meg selv først, alltid” og hvordan det vekket motstridende følelser i henne. Men det skal ikke mye rasjonell forklaring til før det gir mening. Jeg bruker ofte symbolikken i forhold til å være på et fly, vi har vel alle hørt at du skal sette oksygenmasken på deg selv først, så dine empati/»>barn eller de rundt deg. Det er et godt bilde som beskriver poenget mitt, hjelp deg selv først, så er du i stand til å gi og har overskudd til raushet for andre.

 

Så fuck janteloven! Sett deg selv først, tro du er noe, tro du er alt, elsk deg selv, så fylles du med glede og overskudd, og evner å lytte til egne behov. Ta vare på deg selv, så evner du i større grad å ta vare på de rundt deg. Økt selvtillit og økt selvbilde gir økt selvglede og livsglede!

 

Trenger du hjelp til dette, så ta kontakt med meg, det er jobben min å gi deg mer livsglede og økt selvstøtte!

Return back to Livet Ditt

Return back to Home

Ventetid

 

Vente på noe større, vente på noe bedre, vente på noe annet.

Vente på våren, vente på sommeren, vente på endring.

Vente på motivasjon, vente på energi, vente på liv.

Vente på deg.

 

Jeg skal vente til ventingen blir utholdelig.

Da skal jeg handle, da skal jeg gjøre, da skal jeg ta tak.

Men ikke nå.

 

Jeg ligger her rett under snøen, jeg kjenner det bygger seg opp.

Snart skjer det noe.

Kan du vente på meg?

Return back to Dikt

Return back to Home

Игровые Автоматы Онлайн Бесплатно

Игровые Автоматы Онлайн Бесплатно

Любители авантюрных приключений могут прекращать поиски азартного клуба, ведь клуб Вулкан предлагает лучшие развлечения, бонусы и обслуживания.

Return back to Ukategorisert

Return back to Home

Når alt stopper opp

Det er en stund siden jeg har publisert et innlegg på bloggen min. Jeg skal være ærlig å si at det er mye grunnet en kritisk stemme inne i meg som sier at alt det jeg skriver ikke er bra nok. Med det utgangspunktet blir det ikke så lett å få noe publisert. Jeg har hatt en nedstemt periode en liten stund, januar og februar er ikke den beste tiden på året synes jeg. Den perioden er jeg ute av nå, og jeg merker at alt ikke lenger er en uoverkommelig oppgave jeg ikke ser enden på. Det gjør ting litt lettere, kan du si.

Jeg var for noen dager siden på en samling på Norsk Gestalt Institutt fordi jeg går på en etterutdannelse, da lærte jeg en psykoterapeutisk øvelse der man skulle «mate demonen i seg, med det den trengte».  Istedenfor å kjempe i mot som jeg automatisk gjør med mine egne indre demoner, så skulle de «mates», gi dem fult og helt alt det de trenger. Dette høres kanskje litt alternativt ut, tro meg, jeg var skeptisk til det jeg også. Jeg er i utgangspunktet ingen tilhenger av raske løsninger og for mye symbol bruk i terapiverden. Men dette er en konkret øvelse der man henter frem sin indre kritiker eller demon og så visuelt gir den det den vil ha, slik at den isteden ender opp med å bli en alliert. Jeg har allerede brukt øvelsen på flere av mine klienter og alle sammen forteller de at opplever en ro i kroppen etterpå, jeg ser at de smiler, skulderene synker og de puster dypt.

Når jeg reflekterer litt rundt dette så er det ikke så alternativt, men relativt logisk og i tråd med gestalt tankegang. Vi mennesker er sammensatt av gode, dårlige, sterke og svake sider, utfra egen definisjon av hvordan vi ser på oss selv. Men innenfor gestalt så tenker man at også de «dårlige» og «svake» sidene har noen fordeler og det er gode grunner til at vi har tilpasset oss slik at akkurat de sidene har dukket opp.  Det kalles kreativ tilpasning og alle mennesker gjør så godt de kan med det utgangspunktet og begrensningene de har.

Bruker jeg meg selv som eksempel så blir jeg noen ganger deprimert, ikke spesielt positivt for meg eller omverden kan du tenke. Men det har faktisk noen fordeler.

Jeg tar til tider på meg for mye Ansvar, lytter ikke til egnene grenser og lar andre rundt meg utnytte min godhet og vilje til å hjelpe. Så blir jeg deprimert, det er en utmerket måte å beskytte meg selv på, da isolerer jeg meg fra alt og alle, og tar mindre ansvar. Det å bli deprimert oppleves i utgangspunktet ikke som et valg. Når jeg derimot blir klar over fordelene og bakdelene så føles det i mye større grad som om det er noe jeg faktisk kan styre over. Jeg ser hvordan jeg indirekte og direkte velger denne utveien, gjennom handling og tankegang.

Så hva trenger denne deprimerte demonen i meg? Jeg tror hun trenger at jeg i større grad setter grenser og sier i fra, at jeg beskytter meg selv og gir meg det jeg trenger av ro og kjærlighet. Da hadde hun i mindre grad trengt å sette meg helt ute av spill slik at jeg ble beskyttet fra omverden.

Det jeg helt konkret gjorde var at jeg tydelig ga beskjed til en i familien som har utnyttet meg som en personlig samtale terapeut siden jeg var liten; «sånn her tillater jeg ikke lenger at du bruker meg». Hun bør i utgangspunktet ha en helt annen rolle ovenfor meg, det er ikke godt for meg å være hennes hjelper og terapeut.  Jeg utfordret meg selv til å dra på samlingen på Instituttet, selv om jeg tenkte at jeg ikke orket å være rundt så mange mennesker, da jeg kjente meg sliten. Av erfaring så er det mennesker der som gir meg energi og inspirasjon.  Samtidig som jeg bodde noen dager hos min tante hvor jeg føler meg veldig godt ivaretatt og fikk to netter med god søvn. Tilslutt ga jeg meg selv en skravlete venninne kved og så en kjæreste kveld med min mann. Da virket det som min indre demon var tilfreds, og kunne gi slipp på meg. Jeg kan kjenne at jeg igjen er fylt med glede, inspirasjon, takknemlighet og kjærlighet.

Takk til alle dere i mitt liv som gjør livet mitt så rikt og fyller det med så mye godhet.  Takk til dere i mitt liv som lærer meg å sette grenser og å tydelig gjøre mine behov.

Takk til indre demoner som med litt arbeid kan bli mine allierte.

Return back to Livet Ditt

Return back to Home

How To Do An AOL Reverse E-mail Search

How To Do An AOL Reverse E-mail Search

Every year hundreds of plants release pollen into the air and cause allergic reactions in many folks.

Return back to Ukategorisert

Return back to Home

Игровые Автоматы Вулкан На Деньги

Игровые Автоматы Вулкан На Деньги

У многих интернет казино на реальные деньги ассоциируется с неким вселенским злом, где под предлогом разбогатеть, нечестные на руку мошенники, пытаются отобрать честно заработанные деньги.

Return back to Ukategorisert

Return back to Home

St. Valentins dag

På denne dagen som er en hyllest til kjærlighet, hva er vel mer treffende enn å skrive noen ord om kjærligheten. Jeg kunne ha skrevet om mange variasjoner av kjærlighet, men denne gangen så velger jeg i par relasjoner.

Det som er så vidunderlig med kjærlighet og forelskelse er at man føler seg levende. Det å kjenne sommerfugler i magen, glede ved å leve, bekreftelse gjennom å bli sett, og gjensidig beundring. I begynnelsen av et par forhold er det ofte relativt problemfritt, og man tenker kanskje at slik vil det oppleves for evig tid. Når støvet av den stormende forelskelsen har lagt seg, og hverdagen trer inn, så dukker det allikevel opp noen utfordringer på veien.

Utfordringen til noen av parene som kommer til meg i terapi er at de ikke lenger «ser» hverandre, her mener jeg ikke «se» i konkret, fysisk forstand, men opplevelsen av å bli sett og forstått som menneske. Individene i parene får ikke den bekreftelsen de en gang fikk, de kjenner seg ikke lenger levende på samme måte som før. De går i rutiner av tanker ut ifra en forut forforståelse av hvem den andre er. Da ser man ikke lenger partneren slik den fremstår i øyeblikket, her og nå, i dag. Kanskje føler ingen av partene at de lenger er akseptert og elsket, nettopp fordi det å bli sett og anerkjent er så grunnleggende for kjærligheten. Ofte beskrives her en opplevelse av å bli litt borte, der egne behov og ønsker ikke lenger er tydelige.

Vi mennesker er i stadig utvikling og endrer oss hele tiden.  Vi forandrer meninger om ting, høster ny erfaring og får nye behov. I et parforhold så trenger man evnen til å se hverandre og oppleve hverandre i øyeblikket for å få med seg de små nyansene og endringene som oppstår. Jeg tenker at essensielt for kjærlighet ovenfor et annet menneske er forståelsen av at vi alle har forskjellige virkeligheter. Det å kunne respektere, anerkjenne og til tider beundre den andre personen sin vinkling på livet, er viktig for å få en gjensidig opplevelse av å bli verdsatt. Den enes virkelighet er ikke mer riktig enn den andres, bare annerledes. Vi observerer, sanser og opplever forskjellig, ut ifra egen forståelse og erfaring.

Å kunne respektere og anerkjenne en annen person sin vinkling kan være berikende. Det kan bidra til og tydelig gjøre ens egen opplevelse, eller synspunkt, ved å se den i kontrast til en annen person sin opplevelse. Men dette kan også til tider være frustrerende og slitsomt. Noen ganger vil vi bare at den andre skal være ening og se ting noenlunde likt som en selv. Man kan ikke alltid i en travel hverdag sette av tid til å virkelig ta innover seg en annen person sin vikling og perspektiv, hele tiden. Problemet oppstår nok heller når man begynner å gå på autopilot. Man glemmer det viktige perspektivet; at her er det to forskjellige individ med forskjellige utgangspunkt og opplevelser, behov og følelser.

Jeg ser at flere av de parene som kommer til meg, har sluttet å «se» hverandre, sluttet å ta innover seg den andre personen sitt perspektiv og ulike behov. De fokuserer ikke lenger på hva som skjer i øyeblikket, tilstedeværelse i relasjonen, slik man gjorde når sansene var høynet og man var forelsket.

Så hva kan man gjøre da, denne St. Valentin dagen, for å vekke til live litt lidenskap og brusende følelse av tilstedeværelse?

Man kan sette av litt tid til hverandre, skape ro, lytte til hverandre og være sammen i øyeblikket. Vekk sansene til live for å se personen du er sammen med som noe annet og adskilt fra deg selv. Fokuser på det som er annerledes med den andre, det er spennende og utfordrende. Til tider også kanskje litt provoserende, men en essensiell faktor i lidenskap er en liten knippe aggresjon. Riktig kjærlighetsfylt St. Valentins dag til dere alle sammen.

Return back to Parforhold

Return back to Home