Dikt

Det er det få som vet

Bunnløs, grenseløs føler jeg meg gjennomsiktig og ugjennomtrengelig.  Hva ser du, hva tror du at du ser?

Hvorfor hater jeg meg selv like mye som jeg elsker meg, når jeg elsker meg selv så høyt?

 

Himmel og helvete på samme dag, på samme time på samme tid.

I dag flyr jeg høyt over skyene, mye høyere enn alle andre, flyr av glede og fullkommenhet. I dag drukner jeg av indre svart bunnslam.

 

Løft meg opp og riv meg ned. Jeg er verdt alt og ingenting, jeg er et geni, et unikum. Jeg er et vakum av tomhet og repetisjoner.

 

Husker du meg, gjorde jeg inntrykk? Eller ble jeg glemt? Jeg lar meg glemmes så altfor lett, jeg tillater meg selv å gå opp i røyk, ubemerket.

 

Lar deg missforstå og feiltolke, for det treffer noe i meg som jeg kjenner igjen. Du ser ikke meg, du ser det jeg lar deg se.

Jeg har mer kontroll på det enn du forstår.

 

Det er det få som vet, jævlig få som vet.

Return back to Dikt

Return back to Home

A broken heart on a deserted island

My heart is bleeding.

Not large amounts.

Not enough for anyone to save me.

Just little by little, drop by drop.

Day by day.

Return back to Dikt, English

Return back to Home

Ventetid

 

Vente på noe større, vente på noe bedre, vente på noe annet.

Vente på våren, vente på sommeren, vente på endring.

Vente på motivasjon, vente på energi, vente på liv.

Vente på deg.

 

Jeg skal vente til ventingen blir utholdelig.

Da skal jeg handle, da skal jeg gjøre, da skal jeg ta tak.

Men ikke nå.

 

Jeg ligger her rett under snøen, jeg kjenner det bygger seg opp.

Snart skjer det noe.

Kan du vente på meg?

Return back to Dikt

Return back to Home