I lys av all retorikk og diskusjon som har florert i det siste rundt dette temaet mobbing, så har jeg tenkt mye på hva som gjør at noen empati/»>barn ender opp med å plage andre barn. Og mest av alt hva jeg kan gjøre for å motvirke dette som mor til to små og som fagperson.

I morges da jeg fulgte mitt yngste barn til skolen observerte jeg en pappa som høylytt, foran alle som var tilstede, kjeftet på sønnen sin, barnet hadde glemt å ta med seg en vannflaske.

Jeg så barnet krympe seg og gå inn i klasserommet.

Jeg tenker at barnet hadde en vond følelse i magen. Det får i iallfall jeg, om noen høylytt kjefter på meg.

Inn i klassen med bøyd hode og en vond klump i magen. Inn for å håndtere alle utfordringene et barn skal igjennom en skoledag. Hvordan passe inn i et klassemiljø, forholde seg til venner, lærere, pensum, fag man liker og fag man ikke liker. Jeg tror mange voksne har glemt hvor mange utfordringer et barn møter i en skolehverdag, selv under helt gode og normale forhold.

Gutten som denne dagen går med bøyd hode inn i klasserommet vil oppleve seg ydmyket. Blir man kjeftet på i all offentlighet, så er det en ydmykende opplevelse.

Noen barn takler en slik krenkelse nå og da, rister det av seg og går videre i dagen. Er dette derimot noe som skjer gjentatte ganger, så vil det få konsekvenser for barnet.

Hyppige følelser av å bli ydmyket vil gi en opplevelse av lav selverdi og indre utrygghet. Det kan gi forskjellig utfall; Et er at barnet plager andre barn for å hevde seg. Kanskje er det en i klassen som fremstår som svak, liten eller annerledes, slik som det krekede barnet føler seg innvendig. Da kan barnet som ennå ikke har lært å håndtere følelsene sine ta ut sinne og frustrasjon på dette barnet. Det er en form for selvregulering av følelsene som gjør vondt i magen, barnet forsøker å få bort det vonde ved å gjøre noe vondt mot et annet barn. Ikke et ukjent fenomen blant vokse heller.

Hva om pappaen jeg så i morges isteden hadde sagt; ”Så du glemte vannflasken din. Jeg glemmer også ting noen ganger, når jeg har dårlig tid”.

Det å vise empati og forståelse, litt raushet ovenfor de rundt oss, det kan ha stor positiv effekt. Barnet vil trolig føle seg bedre, føle seg forstått og bekreftet av far, tenke at til og med pappa kan glemme. Utfallet og skoledagen kan bli veldig annerledes om man starter med en følelse av verdi, fremfor en vond opplevelse.

Jeg forsøker ikke her å forenkle det og si at om du kjefter på barnet ditt så blir det automatisk en som mobber eller en som blir mobbet. Jeg bare bruker et eksempel for å få frem et poeng. Synliggjøre noe som vi foreldre kanskje ikke alltid tenker så mye over. Viser jeg barnet mitt nok empati? Snakker jeg til mitt barn, slik jeg selv ønsker å bli snaket til? Bekrefter jeg følelsene og gir barnet mitt en opplevelse av verdi, gjennom å lytte til deres opplevelse og perspektiv?

Barn får med seg mye, de opplever og føler og lærer av sine umiddelbare omgivelser. Om barn opplever at voksne rakker ned på hverandre eller opplever og erfarer at egne følelser ikke blir bekreftet eller tatt på alvor, så vil det få konsekvenser. På hvilken måte det vil få konsekvenser er ikke så lett å forutsi, men jeg ønsker ikke å spille russisk-rulett med mine barn.

Jeg prøver så godt jeg kan å lære dem empati ved å vise dem empati. Jeg bekrefter deres egenverdi ved å lytte til dem, ta dem på alvor og tillater dem å være et helt menneske med et hele spekteret av følelser. Jeg forøker å veilede så godt jeg kan i å sette ord på følelser slik at de ikke stenger seg inne i seg selv. Jeg ler ikke av dem selv om de i mine øyne kan være litt ”tullete” om de selv ikke forsøker å fremstå som morsomme. Jeg hjelper barna mine til å snakke med hverandre på en verdig og god måte, selv om de er søsken. Jeg lar de ikke behandle hverandre dårlig, terge eller erte hverandre ved å si at det er bare ”søsken-kjærlighet”.

Barn lærer gjennom erfaring og opplevelser. Empatien vi evner å vise våre egne barn, og hvordan vi lærer barna våre empatiforståelse gjennom samspillet i familien, kan motvirke at barnet mobber andre. Det kan også bidra til at barnet selv ikke blir offer for mobbing. Barnet blir bedre rustet med et godt selvbilde, og vil da i større grad forsvare seg og ikke peke seg ut som ett enkelt offer.

Jeg tenker at den største motvekten vi har til mobbing er empatiforståelse. Dette lærer barn i hovedsak hjemme i samspillet med familien men også skolen er en veldig viktig arena. Nå i april lanserer vi et verktøy for barneskoler for å styrke barns selvverdi, øke empatiforståelse og utvikle sosialkomeptanse.

For mer informasjon om Elviras Empatikalender og lanseringen av denne gå til: www.elvirasempatikalender.no eller se Facebooksiden: www.facebook/elvirasempatikalender/

 

Return back to Familie

Return back to Home